Prosjektleder i velferd og verdiskapingsprosjektet Rune Foshaug skriver i et debattinnlegg i Aftenposten 16. april at regjeringens stortingsmelding om næringslivets samfunnsansvar er naiv og lite ambisiøs

Regjeringen lanserte nylig en stortingsmelding om næringslivets samfunnsansvar. Debatten i ettertid viser at de fleste synes meldingen er både naiv og lite ambisiøs. De eneste som er fornøyde med meldingen er arbeidslivets parter, primært fordi meldingen slår fast at næringslivets samfunnsansvar skal være frivillig.

Hovedproblemet med meldingen er at på de områder den er relevant er den ikke konkret, og på de områder den er konkret er den ikke relevant. Noe av årsaken til dette tror jeg ligger i at myndighetene på den ene siden vil at norske selskaper skal søke kommersielle muligheter overalt der de finnes, og et ønske om – og tro på – at norske selskaper bringer med seg verdier som gjør de i stand til å opptre etisk.

I denne todelte strategien ligger et sett med ”virkemidler” som dessverre er tannløse. Samfunnsansvar blir redusert til et spørsmål om å påvirke det internasjonale regelverket, og å søke å heve den etiske standarden i norske selskaper. All prosaen i meldingen om disse forholdene er relevant, men forblir lite konkret fordi regjeringen ikke evner å stille krav som kan gjøre samfunnsansvar til noe mer enn glasur.

På de områdene meldingen er konkret - som økt kontakt mellom myndigheter og næringsliv, og at Innovasjon Norge skal få en styrket rolle – er jeg redd den ikke er særlig relevant. Meldingen røper en naiv tiltro til myndighetenes rolle som rådgivere. Samfunnsansvar handler om konkrete enkeltsituasjoner der myndighetene trolig vil være mer forsiktig enn det er grunnlag for, i tilfelle noe kan gå galt. Investeringsbeslutninger må dessuten ofte tas raskt og bedriftene er nødt til å handle ut fra den informasjonen de har der og da.

Myndighetene har valgt å lansere en ”feel-good” melding, og unnlatt å ta stilling til politiske vanskelige spørsmål. Det er overraskende og skuffende at en rødgrønn regjering og en SV-statsråd for bistand og miljø ikke er mer offensive. Skal samfunnsansvar bidra til at markedet tjener samfunnet og ikke omvendt, må myndighetene i mye større grad tørre å stille konkrete krav.